RVR-samling 2015 på Hamar

Samlingen ble holdt 27. - 29. mai på Hotel Astoria i Hamar sentrum. 

Åpning

RVR-samlingen ble åpnet av varaordføreren Geir Byberg. Han ønsket alle de fremmøtte velkommen til Hamar. Han kunne fortelle om sin positive erfaring med RVR-tjenesten. 

Om Hamar

Stensli, leder for beredskap i Hedmarken brannvesen, fortalte om Hamar og deres brannvesen. 

Fagstyre RVR

Per-Christian Lygård, nestleder fagstyre RVR, holdt innlegg på vegne av forsikring. Han oppfordret alle til å ha som mål og sørge for en bedre RVR-tjeneste når vi drar fra samlingen, etter 50 timer sammen, enn hva vi hadde når vi kom.

Denne tjenesten er så viktig, også samfunnsøkonomisk. Lygård oppfordret alle til å utfordre fagstyre via Ove til hva som kan gjøre tjenesten enda bedre. Spill også gjerne inn hendelser som kan bli en god mediasak, da det er viktig også å bygge vår merkevare. 

Lygård avrundet med at det er viktig med gode rapporter og bilder.

Overlevering av ny RVR-bil til Bergen

Brannsjef Breivik fra Bergen brannvesen mottok nøkler til den nye RVR-bilen av Lygård. 

Brannsjefen takket for bilen. Han ser potensialet for å utvikle RVR-tjenesten ytterligere i kongeriket vårt. Et tiltak er å gjøre tjenesten bedre kjent i flere kommuner. Det er av stor betydning at bil og utstyr ivaretas på en god måte. Det utstyret brannvesenet forvalter er til det beste for innbyggerne, som er med på å skape tillitt. Breivik avsluttet med å si at RVR-tjeneseten er et glimrende samarbeid mellom brannvesen og forsikring.

Ny rapporteringsløsning

Frode Folkedal fra DSB presenterte den nye rapporteringsløsningen. Planen er at ny løsning skal være på plass 1.1.2016. DSB ser på dette som en viktig satsning, hvor det aller viktigste er å fjerne dobbeltregistrering, skape et bedre grunnlag for forebyggende arbeid og enkelere tilgang til statistikk om oppdrag. RVR og akuttforurening skal også benytte systemet, ved at data føres videre til akteulle datasystemer.  

Brannvesen skal starte og lukke hendelsen, når hendelsen lukkes sendes dataene til vision, brannvesenet skal etter hendelsen logge seg inn å på finne sitt oppdrag og så skal den som rapporterer fylle inn alle data og sluttføre en rapport. Det skal være en integrasjon mot matrikkelen til Statens kartverk, og veginfo fra Statens vegvesen skal integreres. I systemet vil det bli videresendt info til RVR og Kystverket. 

Folkedal demonstrerte løsningen. RVR-rapportering vil være som en del av et annet oppdrag eller som et eget oppdrag. Data vil bli overført slik at RVR-rapportering kan sluttføres i RVR-systemet.

Gevinster vil være rapporter i samme system, noe forhåndsutfylling, enkelt brukergrensesnitt og funksjonalitet fra ny rapporteringsløsnig med purring. 

Erfaringer med skum i Sverige

Morgan fortalte om erfaringer med enkelte skumtyper som slokkemiddel. PFOS brytes ikke ned, giftig, kan føre til misdannelser på foster. PFOS er erstattet med PFOA, som lagres i kroppen, brytes ikke ned. Livsmedelsverkets grenseverdi er 90 ng/l. Det er urovekkende at man fortsetter å bruke disse skumtypene.

Persson viste til hendelse hvor det var brukt skum på et kjøretøy. Sikkerhetsdatabladene var i orden, men det viste seg at skummet på brannbilen var en god blanding av gamle skumtyper.  

En annen hendelse var en boligbrann. Det ble gitt tidlig alarm, brannvesenet starter med innvendig slukking, som ikke er tilstrekkselig og starter utvendig slokking med bruk av skum og vann (100 000 liter). Skummet er dokumentert ok iht. miljøødeleggelse. 

Dagen etter har naboen skum i sin tappekran. Det ble tatt prøver av skummiddelet som da viste andre verdier. Grunnvannet er ødelagt for lang lang tid, kanskje for alltid.  

Sjekk opp hva dere selv benytter av skummidler avsluttet Morgan. 

Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR-bistand

Thomas Grue fra Hedmarken brannvesen fortalte om 110-sentral som ligger på Elverum. Videre var det fokus på forventinger til RVR. Et sentral spørsmål er om RVR-bilen skal rykke ut eller kan oppdraget løses lokalt? Kan lokalt brannvesen fakturere RVR-oppdrag uten at RVR-enheten er på stedet? Det er rom for større synlighet, f.eks. på 110-samlinger. Bedre opplæring lokalt kan gjøres, som å vise seg frem til nabokommuner mener Grue. Vi har en liten vei å gå for å få til bedre flyt. Når skal RVR rekvireres - mens det brenner eller når brannen er slokket? Grue avrundet med å se fremover hvor det ble nevnt samkjøring av RVR og IUA, farlig gods, tungberging, flere mindre enheter. 

Storskade i industrien (mangler presentasjonen)

Per Ivar Pedersen har lang fartstid og er stolt av sin bedrift Moelven. Han var med som industriens representant da de første møtene ble holdt om etablering av RVR. Han har lang erfaring som deltidsbrannmann gjennom 40 år og industrivernleder i 30 år hos Moelven. 3387 ansatt i Moelven i Norge og Sverige.

MTK - Moelven trekomponenter, alt av komponenter som inngikk i produksjonen ble laget i dette 10.000 m2 store bygget. Alle maskinene var spesiallaget, spesielt "Oskar" på 10 meter var viktig (som heldigvis hadde en tvilling). Når brannen startet opp en mandag begynte de ansatte å bære ut esker med de viktigste papirene fra kontorene. I løpet av 37 minutter var det 62 brannmenn på plass. Sprinkleranlegget løste ut med 134 sprinklere på loftet, som ganske snart ble stengt for å begrense vannskadene. (Red.anm.: Sprinkleranlegget var ikke prosjektert for å takle en brann som startet der den gjorde på høyeste nivå iunder taket.) Taket var i ferd med å ramle ned da isolajson og gipsplater var mettet av vann. RVR var på plass og bistod i to døgn. Innoljing av alt utstyr som kunne berges ble gjort, for å unngå klorider, som var det store spøkelset. Onsdag var maskinene i gang igjen, torsdag var produksjonen i gang igjen. 

Pedersen var tydelig på at når brannen er slokket står store verdier på spill. Det er så viktig å ha planer i forkant av at noe skjer. Grunnet sterke markedskrefter er det ikke sikkert at et bygg blir bygget opp igjen etter en brann om andre produksjonsenheter kan ta over produksjonen. Moelven bruker NSO sitt risikoverktøy på alle sine 40 virksomheter. 

Klorider och dess påverkan i olika miljöer, presentasjon 1  og presentasjon 2

Nicklas Horneman har lang erfaring med klorider. 

Klorider kondenserer ut med brannrøyken til kalde områder. Klorider finnes normalt i "motsatt" hjørne av hvor brannen er. Tiden og luftfuktigheten er avgjørende for korrosjonshastigheten. Hvor skal man måle, hva har brent, hvor har røykgassene beveget seg og blitt ventilert. Sjekk alltid bakgrunnsvärde for å vite hva man hadde før brannen, oppfordret Horneman.

Det ble gitt mange gode råd og tips som fremkommer i presentasjonen. 

Kriseberedskap og RVR ved verneverdige bygg

Ove Brandt innledet temabolken med å orientere om nasjonalt nettverk for kriseberedskap.

Riksantikvaren 

Ellewsen fra koserveringsseksjonen hos Riksantikvaren  fortalte at vi har 6877 fredede bygg hvorav 3377 er i privat eie. Dette er lite samnelignet med Sverige, vi har ikke hatt samme rikdom på den tiden. Alt før 1650 er fredet, da det hører til middelalderen. Det ble vist til mange eksempler. 

Alle kulturminner er/skal være registrert i vår Riksantikvarens database Askeladden. Se www.askeladden.ra.no eller www.kulturminnesok.no

For kirker er www.kirkesok.no en nettside som viser vernestatus.

De største farene for skader er brannskader, vannskader, flom, innbrudd og hærverk.

RA har laget et infoblad for kirker, for å planlegge for en krisesituasjon. Det er viktig med riktig verktøy, nok folk og kunnskap om verdiene. 

Norges museumsforbund 

Ingrid F. Danbolt orienterte om at det er 129 museer med 50 millioner gjenstander i museene hvorav 30 millioner fotografier, 30000 hyllemetre med arkivmateriale.

Forbundet er opptatt av sikring og er med i kulturrådets sikringsutvalg. Se presentasjonen for flere detaljer.

www.kulturraadet.no med interaktivt kart

Bergen brannvesen 

Ragnhild Østgulen Mortensen orienterte om samarbeidet på tvers mellom brannvesen og kulturminneeiere. Viste også til brannene Lepramuseet, Skolemuseet og Lille Øvregaten i 2013 på samme dag.

Riksarkivet

Kristin Ramsholt fortalte om riksarkivet og statsarkiv som arkiverer, fra 1100-tallet til 1970-tallet, alt fra gamle skinnbind, pergament mv. Det som kjennertegner arkivdokumentene er at det er håndskrift, estetisk verdi i tillegg til informasjonsverdien. Har mye film, røntgenbilder, store metallbeholdere med acetat, fjernet nitrat, lydbånd, microfilm, fotografier, glassplatenegativer mv.  

Arkivene er ikke sikret med slokkeanlegg/inert luft, ikke så egnet da magasinene er for tette, og kostnaden er for høy. Det er en brannfare i arkivene da det er elektriske tavler, reoler og vifter.

Muggvekst er det verste. Eedning av materiale til tørt oområde, avfuktere og vifter. Helst lav RF til under 20 % og lav temperatur 20 grader.

Et viktig tips er å ta ut det nederste materialet i hylla først, for å ikke dusje nedover. Se presentasjonen for alle tipsene.   

Generell førstehjelp for kunst

Fredrik Qvale fra KORO ga gode råd om hvordan man skal håndtere gjenstander, tekstiler, bilder mv. Sot bør bli fjernet i løpet av to timer, støvsuging er det beste. Ta aldri på et sotskadet bilde uten hansker. Ved fjerning av gjenstander, bær under gjenstanden, hold aldri i håndtak. Bruk gjerne esker til å flytte mindre gjenstander. Han avsluttet med å vise til hva som er en ideell situasjon.  

Brannen på OTS 25.9.2014

Brannsjef Geir Thorsen, Ålesund brannvesen, fortalte om brannvesenets innsats. Det brant i produksjonsdelen, det var svart røyk og sort belegg overalt. Det ble tidlig iverksatt RVR-innstas som først dreide seg om kontorbygget, overtrykk. 

Sanering kom også raskt inn da man så at dette var en stor jobb. 

Per Olav Vollen, leder ved OTS fortalte om hendelsen fra sitt ståsted om opplevelsen etter sjokket og konsekvensene av en brann. OTS produserer tau. 1990, 25 ansatte, HMPE fibertau som erstatter stålvaiere, selges til offshore og til hele verden.

Han opplevde forsikring og sanering som proffe og tok over bedriften. Dystre bilder ble vist. De lærte raskt om klorider og hvor viktig det var å ivareta. Eiers jobb var å finne ut hvordan man raskt kunne komme i gang, de fokuserte på hvordan de kunne vise at de var i markedet. Det var viktig å være raske, det var en enorm driv i hele staben, 4000 m2 tak ble støvsugd og vasket for hånd. Det er opp til et års ventetid på nye maskiner, da de er spesillagde. 

Jan Roald Olsen, If, jobber med storskadebehandling. Han fortalte om hvordan forsikring jobber og vurderer skaden. 

Brann i verneverdig bygg i Verksgata 28.5.2014

Kenneth Johnsen og Ståle Fjellberg orienterte om brannen, redding av malerier og erfaringer fra hendelsen. 

Olsen, If, fortalte om forsikring av kunst, se hans presentasjon over. 

Vannskade på Sørlandet sykehus 23.11.2014

Jarl Rune Velle orienterte om vannskaden på sykehuset. Det var mye nedbør, sil som tettet seg og alt vannet "gikk i veggen" på sykehuset. Vannstanden var på det høyeste 1,70 meter. Det oppstod strømstans, alle akutte hendelser/operasjoner ble overført til Arendal. Hadde vannstanden steget noen cm til ville det ødelagt all strømforsyning, som ville blitt svært kritisk. Vannet presset seg inn også fra grunnen, gulvet bulet.

Olsen, If, orienterte også om denne hendelsen sett fra sitt perspektiv, se presentasjon over.

Ove Brandt rundet av seminaret og ønsket alle vel hjem.

Neste år planlegges seminaret holdt i Kristiansand.

Bilder fra arrangementet. Foto: Morgan Palmquist

 

Byvandring

Båttur med Skiblander

Ankomst Hoel gård og åpning av ny brygge