2012: RVR-samling i Tromsø

RVR-samlingen i Tromsø fant sted 29. mai til 31. mai. Konferansen ble holdt på Grand Hotel Rica i sentrum av byen. 

Det var 68 deltakere.

Programmet for samlingen.

Tirsdag 29. mai

Varaordfører Anni Skogmann ønsket velkommen til Tromsø. Det er 70 000 innbyggere og 9000 studenter i byen. Tromsø kommune er like stort i areal som Vestfold fylke. Det ble gitt informasjon om aktiviteten i Tromsø. Varaordføreren var rimelig imponert over hvilken innsats som gjøres og over det løsningsorienterte samarbeidet mellom brannvesen og forsikringsnæringen.

Varabrannsjef Kaj Christiansen fra Tromsø Brann og redning ønsket deretter velkommen og ga en orientering om deres virksomhet. Han informerte om at Grand Hotel hadde vært utsatt for en brann i 1969. Det ble vist til at det hadde vært kun 30 bygnings- og pipebranner i 2011. De har en brannbåt, 14,9 meter lang, med en sprøyte med kapasitet på 4000 l/min. Båten benyttes 50-60 ganger per år til å redde folk fra vannet etter at de har hoppet fra en av byen to bruer. 

Ove Brandt ønsket velkommen.

Klimaendringer og utfordringer var et tema som ble belyst av Gunvald Matheussen fra Tromsø kommune. Han var tydelig på at effekten av fortetting betyr mer for avløpsnettet enn hva økt nedbør gjør. Separering av avløp slik at overvannet går raskest mulig tilbake til sjøen må gjennomføres. Forskjellige utfordringer i forskjellige kommuner.

Grunnet snøværet ble den planlagte byvandringen avlyst, og bybrannen den 14. mai 1969 ble gjennomgått av Kaj Christensen ved hjelp av et kart via fremviseren. Onsdag ettermiddag ble det avlagt besøk hos Tromsø museum, hvor vi fikk se filmen "Tromsø brenner". 

Onsdag 30. mai 201   

Ove Brandt innledet dagen med å vise til aktiviteten for 2011 og presiserte viktigheten med god rapportering. 

Kari Mørk fra FNO viste statistikk over brann- og vannskader og det ble vist sammenstillinger opp i mot antall RVR-oppdrag.  

Det ble foreslått at de som er på skadestedet kan gjøre et anslag på reddede verdier til hjelp for forsikringsselskapene. Det var delte meninger, men temaet vil bli drøftet videre i RVR sitt prosjektstyre.

RVR-ansvarlig i Sverige Per Gustavson holdt en god orientering om den svenske RVR-ordningen.

Etter lunsj startet Anders Bergquist, SVBF, med et innlegg om en storskade i Sverige. Brannen startet i en Thai-restaurant i forbindelse med frityr.

Thor Veen fra Lillehammer brannvesen og brannvesenets representant i prosjektstyret ga en orientering om en større vannskade på Fefor høyfjellshotell grunnet brudd på sprinkleranlegget.

Deretter var det tid for gruppearbeid.

Torsdag 31. mai

Dagen startet med gjennomgang av vifter, klorider og avfuktere og vannsugere. Det ble presentert av hhv. Proff Norge og Pullman Ermator.

08 PROFF Norge 1.pdf

09 PROFF Norge 2 vedlikehold.pdf

10 PROFF Norge 3.pdf

11 PROFF Norge 4 brukerveiledning.pdf

12 Pullman presentation.pdf

Brannsjef i Tromsø Brann og redning, Nils Ove Sollid, reflekterte over brannvesenets rolle og RVR i et moderne brannvesen.

Det ble foretatt oppsummering av gruppearbeidet. Det var to problemstillinger som ble belyst.

Hvilke informasjon kan man trekke ut av RVR-statistikken?

Det ble poengtert at statistikken alltid vil "leve sitt eget liv" grunnet at det er så mange parametere, som styrer hvilken informasjon man vil ha ut.

Det ble konkludert med at RVR fungerer og har noe for seg, spesielt for vannvannskader. RVR-enheten har konkrete verktøy for vannskader. For brann-, røyk- og sotskader har de ikke verktøy og kompetanse til å gjøre noe med det. Vannskader kan de løse fullt ut, derfor lavere utbetaling.

Vedrørende statistikkens tall som for enkelte enheten viser flere utrykning enn skadeoppgjør. Det er sannsynlig at det gjøres en tilstrekkelig god innsats slik at det ikke blir en forsikringsskade. Det ble poengtert at kostnadsnivået på brannskader har økt grunnet at boliger har steget og at det er økning i antall storskader for bolig.

Det var enighet om at det var mest å hente på vannhendelser.

Den andre oppgaven var å vurdere hva som et overflødig utstyr og hva som mangler av utstyr på RVR-enhetene.  

Forslag til hva som kan fjernes var LPS-oljen. Slaktemaskinen/kutteren kan erstattes med en motorsag i stedet for. Kloridstripsene i stedet for koffertene. Kjemikaliesuger brukes ikke. (Det er typisk redningsoppdrag.)

Vedrørende strømmaggregater ble det foreslått to store strømaggregater på alle bilene, et behov i nord og sør, ellers mindre aggregat 3-4 kW. Nye aggregater er mer effektive.

Lys, arbeidslampene bør bedres, byttes til LED. FNO er noe skeptisk til batteripakker, må velge det som har lengst varighet.  

Lensepumpe 2 store og 3 små. Det er ikke behov for lensepumpe uten 3-fase.

Det ble etterlyst en mer rasjonell rutine for påfyll av forbruksmateriell som f.eks. plast.

Opplæringsmalen: Lik for hele landet. RVR-håndboken skal oppdateres og er under revisjon. Arbeidet skal prioriteres. Opplæring av RVR-ledere til høsten sammen med OBRE med 12 stk. per kurs.

På spørsmål om verneutstyr/RVR-kjeledress ble det konkludert med at det er ikke FNO sitt ansvar da de ikke er arbeidsgiver. Betydningen av synliggjøring at det er brannvesenet som er til stede er betydelige.

Det som er viktig at alle kjenner til utskiftningsplanen. RVR-enhetene fikk frist til å gi en tilbakemelding om eget utstyr den 1. september.

Det ble stilt spørsmål om hvor gammelt og slitt skal utstyret bli før det skiftes ut? Det ble poengtert at utstyret er halve jobben og at RVR-tjenesten må moderniseres.